- Der kommer vaskeroboten! Barna stimler sammen og følger den lille UFO-formede maskinen med store øyne mens den beveger seg langsomt bortover. Møysommelig presser den møkka ned mellom ristene i gulvet mens kyrne tusler ubemerket bort ettersom den nærmer seg beina deres.
Bonden Jan er glad for at maskinene har overtatt noen av de tradisjonelle møkkajobbene forbundet med kudriften slik at han kan ha tid til andre ting. Som å ta imot bondegårdsturister som oss. Likevel er det høyt tempo når man skal holde følge med ham rundt, Jan jobber hele tiden. Maskinene har bare gjort arbeidsoppgavene litt annerledes.
Mens vi står der og prater i fjøset legger vi merke til at noen av kuene har stilt seg opp etter hverandre på rekke og står der som om de venter på å betale for matvarene sine i butikken.
- Ja, de kommer til melkemaskinen når de selv har lyst til å bli melket, forteller Jan.
- Melkemaskinen har en detektor som kjenner igjen hvilken ku det er ut i fra halsbåndet hun har på seg. Er det for kort tid siden kua var her sist, så blir hun sendt tilbake. Er det passende tid, så åpnes portene så hun kan gå inn i maskinen.
Og nå rykker det fremover i køen. Vi går inn på baksiden av maskinen og Jan bøyer seg ned på gulvet og viser oss selve melkeprosessen. Vi ser bare noen klover og et jur som kommer spaserende. Når kua står rolig starter en maskin å søke etter spenene. Den går opp og ned noen ganger, bommer litt, trekker seg tilbake og prøver igjen. Den søker og søker, og der får den tak i alle de fire spenene og suger seg fast. Melka siler ned gjennom et rør og oppi i en tank.
Etter noen minutter spaserer kua ut og neste i køen slippes inn. Slik fortsetter det for de rundt 140 melkekuene gjennom dagen. Maten kommer også automatisk med foringsmaskiner, men kyrne får likevel mye kontakt med mennesker. Ikke bare er Jan titt og ofte inne i låven, han har jo også åpent for båndegårdsturisme året rundt. Barna som er gjester på gården er stort sett å finne inne hos kuene eller de rundt 150 kalvene.
- Om kvelden går jeg inn på PCen og sjekker om alle kuene har vært inne. Da får jeg opp en liste over de som eventuelt ikke har meldt seg til melking, så må jeg gå og finne dem og følge dem til maskinen selv, forklarer Jan.
Ivrige kalver Dette er vår første dag på Bondegårdsferie i Danmark, vi befinner oss på Stensbæk gård i Bindslev hos Birthe og Jan Bundgaard. Gården har historie helt tilbake til 1543, og hovedhuset i bidingsverk ble oppført i 1744. Mye er bevart som det var, og en del av vinduene er for eksempel originale fra huset ble bygget. Gården har også en gammel låve som er laget med tre fra strandede seilskip på 1600-tallet.
Vi bor i et stemningsfullt værelse i det gamle hovedhuset, og har kan man virkelig føle at det ligger mye historie i veggene. Foreløpig har det ikke vært noen dødpunkter på gården, og nå er barna i gang med å helle melk i bøttene som de skal gi til kalvene. Barna fotfølger bonden rundt, og han lar dem tålmodig få lov til å være med på alt.
De yngste kalvene er bare noen dager gamle og har ikke lært å drikke helt selv ennå. Da er det til hjelp med en liten finger å patte på, og de største barna stiller gjerne hendene sine til disposisjon. Responsen er god, kalvene suger seg fast og stanger utålmodig med hodene sine når ikke melken kommer fort nok.
Flest dyr Bybarna fryder seg over sine nye arbeidsoppgaver, men de aller minste synes nok det er litt mye fart i kalvene der de plutselig snor seg rundt, velter melkefatet og hopper i vei.
Da er det bedre å bli med og mate de litt større kalvene som spiser høy og muslifór. Da kan man helle maten i skåla deres og følge med litt på avstand. Ellers kan de jo ta seg en tur inn i kaninburet, hoppe trampoline eller kose med hunden eller de små kattungene. Det aller beste for barna er nok at de kan legge opp løpet selv. Her på gården får de lov til å gå fritt rundt og hilse på de dyrene de selv vil og gjøre ting i sitt eget tempo.
- Det er deilig å se hvordan barna blir så frie her, de slipper seg helt løs, sier Nina Askildt. Hun kommer opprinnelig fra Arendal men hun og sønnen har akkurat flyttet til København til hennes danske mann og hans barn. Nå er de på sin første bondegårdsferie på Stensbæk gård.
- Vi har aldri vært på bondegårdsferie før. Vi er bymennesker, men vi tenkte det ville være fint å finne på noe som kunne være kjekt for barna også. Vi fant mange gårder på internett, men vi valgte denne fordi det så ut som det var flest dyr her. Barna synes det er veldig gøy å være med å mate kuene og ri på hest.
Sønnen Scott(2) fryder seg på ryggen til en liten ponni. Mor holder et godt tak i ham mens pappan stolt knipser bilder. En svensk jente som har bodd på gården noen dager er blitt så dreven at hun nå leier ponnien rundt og hjelper de yngre barna.
- Vi har bare vært her i én dag, men vi er veldig fornøyde så langt, forteller Nina.
- Jeg synes det har gått i ett siden vi kom. Vi har opplevd så mye morsomt allerede, og vi skal jo være her en hel uke. Jeg er spent på hvordan det blir hvis det blir dårlig vær, men vi kan jo alltids gå i fjøset. Ellers kan jeg anbefale en tur til Skagen med litt shopping som litt avveksling, eller en tur på museum i Hirtshals.
Familien på fem har betalt 5000 danske kroner for å bo på gården en hel uke i juli. Da lager de selv mat på kjøkkenet de har i leiligheten.
- Jeg synes det er veldig billig. Jeg var litt bekymret for standarden på forhånd, men dette holder fint også for oss byfolk!
Høy standard Bondegårdsferie er et fenonmen som blir stadig mer populært i Danmark. Størstedelen av gårdene som driver med gårdsturisme er medlem av foreningen Dansk Landboturisme som i 20 år har jobbet for å fremme turismen på bondegårdene. De har i dag samlet over 120 gårder som tilbyr ulike former for turisme rundt om i det flate landet.
Vi har reist rundt og bodd på fire av disse gårdene, og vi er nok kanskje mest overrasket over hvor forskjellige de er. Vi hadde nok forventet oss at det ville være veldig mye likt fra gård til gård, men det er utrolig så ulike opplevelsene ble.
Kontrasten er for eksempel stor mellom det flere hundre år gamle rommet på Stensbæk gård til det helt nyoppførte ovarnattningstilbudet på Enghøjgård i Hjarup utenfor Kolding. Her er standarden og komforten høy i de store nybygde rommene, og man klarer seg fint på gården uten så mye som et par gummistøvler.
På Enghøjgård kan man nyte stillheten i hagen og rusle en tur og hilse på sauene som gresser utenfor eller titte inn i hønsehuset. Barna slår seg løs i det store oppholdsrommet med bordtennis og fotballspill, men aller mest stas er det å kjøre med lekecrosser i full fart rundt husveggene.
Gården låner også ut sykler hvis man vil ta seg en tur i området. Om kvelden lager vi oss middag og slapper av i et felles oppholdsrom med kjøkken og stue.
Vi får mye tid til privatliv og ro på Enghøjgård, men det betyr ikke at gårdsvertinnen ikke passer på oss. Hun er hele tiden i nærheten og forsikrer seg om at vi har det bra. Frokosten blir servert inne hos henne, og det smaker utmerket med hjemmebakte rundstykker og egenprodusert marmelade.
Det sosiale viktigst Selv om dyrene kanskje er noe av det de fleste av oss forbinder med bondegårder, er det ikke alle som kommer av denne grunn.
- Vi bor på landet selv med en del dyr, så vi kom mest for det sosiale, forteller May-Britt Tofte fra Stord. Vi møter henne på Vejstrupgård i Sjølund utenfor Kolding, hvor hun er på ferie med mannen og deres to barn.
- Det er jo lagt opp til mange felles aktiviteter, vi møttes jo for eksempel til kaffe med kake ute i hagen i går, forteller hun.
Sønnen Ole Henrik(9,5) er glad for at han har møtt så mange andre barn her han kan leke med.
- Vi har hatt masse gøy, det aller kjekkeste var å spille fotball med de utlendingene som bodde her, forteller Ole Henrik. Søsteren Birgitta (6) nikker enig.
- Også var det fint i Løveparken og i Legoland, legger han til, og mamman forklarer at beliggenheten såpass nært Legoland var en av grunnene til at de valgte akkurat denne gården.
-Vi fant en liten annonse for gården i en feriekatalog om Jylland. Vi var tidlig ute og bestilte sommerferien rundt 1. april, så da var det fortsatt ledig, forklarer hun.
Mannen Jan Skard har også hatt spesielt glede av uteplassen. - Jeg er gartner selv, så det første jeg la merke til var den flotte hagen de har her.
En veteran Vårt første møte med Vejstrupgård er også ute i hagen. Selv om regnet truer med sitt nærvær, samler gårdsvertinnen nesten alle de rundt 30 gjestene ute til steking av pinnebrød. Det er både sosialt og hyggelig å sitte der med de andre å steke deigklumpene vi så stolt har rullet rundt pinnen. Noen blir kanskje litt godt stekt, men det smaker overraskende deilig med en solid slant hjemmelaget marmelade inni.
Vejstrup Gård sies å være den gården som har holdt på lengst med gårdsturisme i Danmark. Hanna og Poul Thomsen startet opp i med bondeturisme i 1969 og i dag tilbyr de ni familierom med eget bad.
I likhet med den siste gården vi bodde på, har Vejstrupgård griseproduksjon som man som turist ikke får ta del i. Man kan altså ikke få komme inn i grisefjøset å titte eller hjelpe til, men man hører da noen grynt fra fjøset. Også er det lukta da, for våre byneser kjennes lukta fra grisene sterk ut selv om vi befinner oss trygt på utsiden. Det er rart, men inne hos kyrne på første gården, var ikke lukt noe vi engang tenkte over. Kanskje lukter det sterkere av griser enn kuer?
De har ellers både sauer, kaniner, høner og hunder på Vejstrupgård, og er man liten og lett nok kan man få en tur på den hele tretti år gamle hesten. - Men det er ikke hit man kommer for å virkelig ri, det er jeg ærlig om når det er hesteinteresserte som ringer, forteller gårdeier Poul.
Maten er derimot noe Vejstrupgård har satset på. De tilbyr halvpensjon til gjestene, og mange kan ikke si nei til hjemmelaget bondekost. -En del bestiller opphold uten middag, men så ønsker de gjerne å prøve middagen én dag. Ofte blir det da til at de spiser her resten av oppholdet, forteller Poul stolt.
På veggen i spiserommet henger et avisutklipp fra Stavanger Aftenblad fra juli 1984. Allerede da kunne man lese at gården var et poulært feriemål for norske turister. Og mange av de norske gjestene har fortsatt å komme hit år etter år, nå kan til og med gårdseierne fortelle at de har vært og besøkt noen av stamgjestene sine i Norge.
Kunst og natur Bondegårdene vi besøker er som sagt veldig forskjellige, og på vår siste gård er det kunst og kreativitet som står i fokus.
Sønderbygaard, eller Gallerigården som den også heter, ligger ti kilometer utenfor Holstrebro. Gården er drevet av kunstneren og forfatteren Christina Kjelsmark og hennes mann. Her er det fullt hus hver gang hun holder malekurs og litt roligere i mellom slagene.
Vi blir møtt av to hoppende glade hunder når vi ankommer gården, og så er det innlosjering i to rom av høy standard med felles kjøkken og bad. Vi har også tilgang til flere trivelige stuer og selve galleriet, der kunsinteresserte kan tilbringe flerfoldige timer med å kikke på smykkekunst og malerier.
Mens vi tusler rundt og nyter inntrykkene, har barna allerede rukket å bli kjent med de barna som bor på gården. Vi begynner å forstå hvor fritt det er for barn å bo på landet. Alle barna er allerede kjørt langt bortover jordene på quads, sånne små firehjuls motorsykler.
Gårdseieren tar oss med på tur rundt i området, samme sted hun pleier å ta med malekursistene sine for at de skal finne inspirasjon i naturen. De enorme områdene med gulgrønne åkrer mot den blå himmelen gir en slags ro i sjelen.
Lilla blomsterenger, barna som leker i det høye gresset og hundene som løper lekent i forveien, alt er en fryd for øyet. Man trenger ikke være kunstner for å ha lyst til å finne frem penslene.
For barna er det også føll de kan mate og hester de kan ri på. For de voksne er det kunst å nyte i hver krik og krok av gårdshuset. Det slår oss at ikke bare er gårdene vi bor på så forskjellige, gjestene som kommer er også av alle slag.
Sent på kvelden i skumringen kommer en gammel krokete mann på nærmere nitti år syklende inn på gården på jakt etter husrom. Han får seg et rimelig rom, bestiller frokost til i morgen og forsvinner stille opp til seg. Man er visst aldri for gammel til hverken sykkeltur eller bondegårdsferie i Danmark.